Vera Compact

 

Prisippbeskrivelse

Vera Compact renseanlegg for gråvann fra nye og eksisterende hytter/hus er utviklet i samarbeid med Jordforsk – Norges ledende kompetansesenter innen naturbasert avløpsrensing. Prinsippet er uttestet og dokumentert ved Norges landbrukshøyskole, bl.a. gjennom et større offenlig forskningsprogram for naturbasert avløpsteknologi. Det oppnås høye renseeffekter på bl.a. fosfor, organisk materiale og sykdomsfremkallende bakterier. I biofilteret brytes organisk stoffaerobt ned og fosfor bindes kjemisk. Et omfattende testprogram dokumenterer at anlegget har en rensegrad på 83% for organisk stoff, 87% for fosfor og 40% for nitrogen. Kombinasjonen av gråvannsrenseanlegg og avløpsfritt klosett gir en rensegrad på hele 98% for organisk stoff og fosfor, og 93% for nitrogen.

Rensing av det slamavskilte avløpsvannet foregår uten noen form for tilsetting av kjemikalier.

Renseløsningen kan kombineres med biologisk toalett eller vannklosett til tett tank.

Vera Compact består av 2 deler; slamfilter/slamavskiller og biofilter.

 

 

 

Vera Compact F1 Kompakt Nyhet

Renseanlegg for gråvann fra 1 hytteenhet med med innlagt vann. Beregnet for inntil 3 måneders bruk i året

Nyheten i denne konstruksjonen er at alle funksjoner nå er samlet i en kum.

Avløpsvannet ledes fra hytta til en filterpose som er montert i en kassett på ca 30 liter i sentrum av beholderen.

I filterposen holdes smuss og slam tilbake og det filtrerte vannet renner videre ned i pumpekummen.

I pumpekummen er det montert en pumpe som starter automatisk ved et gitt vannivå.

Pumpa trykker vannet igjennom en dryppslangesom er festet til lokkets underside.

Vannet blir jevnt fordelt over hele filteroverflaten.

Filtermassen består av 3 ulike fraksjoner av spesialprodusert Leca-masse.

Den har til oppgave å rense avløpsvannet for organisk stoff, smittestoff(bakterier), fosfor og nitrogen.

 Utløpsvannet kan nå ledes direkte til resipient som kan være jordinfiltrasjon, bekk eller sjø.

 

 

 

Vera Compact S2

Renseanlegg for gråvann fra 2 hytteenheter / en bolig

I denne konstruksjonen brukes en 2m3 slamavskiller med pumpe som pumper avløpsvannet

til biofilteret hvor en sprededyse sørger for at vannet blir spredd over hele filtermassen.

 

Vera Gråvannsrenseanlegg tilfredstiller anbefallingene som er gitt i VA-Miljøblad nr. 60

Hvis du vil lese VA-Miljøblad nr. 60 kan det lastes ned ved å trykke her

Dokumentasjon Vera Compact F1

Innledning

På oppdrag fra Vera Miljø AS har Interconsult ASA testet Vera Compact. Testene er utført med tanke på å fremprovosere eventuelle feil og mangler ved anlegget, dvs. at anlegget er kjørt under ugunstige betingelser med tanke på hydraulisk belastning, innløpskonsentrasjoner etc.

 

Anleggsbeskrivelse

Anlegget er en videreutvikling av Nava kompakt hvor bl.a. dysene er skiftet ut med dryppslanger. Anlegget består av 3 anleggselementer :

slamfilter

pumpekum m/pumpe

filter

Filteret består av 4-10 og 0,5-6 mm Filtralite. Vannet fordeles over filteret ved bruk av dryppslanger lagt i spiral på toppen av filteret.

 

Hydraulisk belastning

For å teste den hydrauliske kapasiteten i anlegget er det kjørt gjennom store vannmengder pr tidsenhet (typisk 150/200 l på 20 min). Dette innebærer at oppholdstiden i filteret har vært betydelig kortere enn det som vil være tilfellet under ordinær drift av anlegget.

 

Konsentrasjoner og renseresultater

Anlegget ble belastet med vannmengde/konsentrasjon tilsvarende ca. 2 års bruk av en hytte med ca 120 persondøgn/år. Det var ikke tegn til redusert rensekapasitet i filteret mot slutten av testperioden.

Tabellen under viser inn- og utløpskosentrasjonene i anlegget i testperioden. Renseeffektene er beregnet på bakgrunn av disse.

 

Tot-P

Tot-N

KOF

Inn (mg/l)

Ut

(mg/l)

Rense-effekt (mg/l)

Rense-effekt (%)

Inn (mg/l)

Ut

(mg/l)

Rense-effekt (mg/l)

Rense-effekt (%)

Inn (mg/l)

Ut

(mg/l)

Rense-effekt (mg/l)

Rense-effekt (%)

Antall prøver

8

11

-

-

2

5

-

-

7

10

-

-

Snitt

2,04

0,28

1,76

86 %

8,39

3,78

4,61

55 %

686

164

522

76 %

VA-miljøblad

2,00

0,50

1,50

75 %

75

30

45

60 %

Omregnet ihht VA-miljøblad *)

2,00

0,27

1,73

86 %

75

18

57

76 %

*) Basert på oppnådd renseeffekt i prosent og oppgitt innløpsverdi fra VA-miljøblad. Se forklaring under.

Anlegget er kjørt med kunstig gråvann i testperioden. Dette vannet har hatt betydelig høyere KOF-verdier enn de som er oppgitt i tidligere dokumentasjon fra Nava/Jordforsk. Det er derfor tatt flere prøver av gråvann fra bobil for å kontrollere konsentrasjonene. Disse har vist like høye verdier. Renseeffekten i mg/l ved våre forsøk er derfor ca 10 ganger høyere enn de som er oppgitt fra Nava/Jordforsk tidligere, noe som naturlig nok medfører at også utløpskonsentrasjonene er høyere. På bakgrunn av dette er det beregnet hvilken utløpskonsentrasjon som er sannsynlig ved innløpskonsentrasjoner tilsvarende de som er oppgitt fra Nava/Jordforsk. Renseeffekten i prosent er forutsatt å være den samme som i våre forsøk.

Bakterier

Våre tester har ikke omfattet bakteriereduksjon i anlegget (se NAVAs analyser).

 

Begroing på filteret

Det ble ikke registrert begroing på filteroverflaten i testperioden.

 

Levetid

Filteret i den nyutviklede enheten er ca. 6 % større enn i det opprinnelige anlegget som mesteparten av testen er utført på. Fordi utløpet er plassert ca 30 cm over bunnen i filteret vil det til enhver tid stå en tilsvarende vannmengde i filteret. Dette medfører at normal bruk med lavere hydraulisk belasting gir betydelig lengre oppholdstid enn det som har vært tilfelle under testingen.

Filtralite P har en bindingskapasitet på ca 1,5-2 kg fosfor/m3 Ved en brukstid på 200 persondøgn pr år, vil filteret ha en levetid på minium 10 år.

Litteraturliste :

"Dokumentasjon for Nava Compact", Jordforsk, april 2002

"Infiltrasjon av sanitæravløp i stedlige jordmasser", Jordforsk, desember 1997

Dokumentasjon Vera Compact S2

Vera Compact – dokumentasjon av renseeffekten

Gjelder anlegget S2

 

Vedlagte testresultater ble foretatt på Navas renseanlegg. Vera Miljø overtok rettighetene til disse produktene i 2003 og endret navnet til Vera Compact. Vera Compact er konstruert i henhold til de prinsipper som vedlagte dokumentasjon beskriver. Det er imidlertid foretatt enkelte produktendringer som ikke har gått på bekostning av de rensetekniske egenskapene. Alle endringer er foretatt i samråd med Jordforsk/Nava. Følgende endringer er gjort:

Filterposekummen for hytteanlegget i F2 er forenklet i det erfaring tilsier at 2 poser gir tilstrekkelig kapasitet på hytter.

Spredningen av gråvannet over biofilteret i S1 anlegget er forandret ved å gå bort ifra sprededyse til fordel for dryppslangeprinsippet som har vært til praktisk uttesting i flere år og dessuten omtalt i Dokumentasjonen fra Interconsult samt VA-Miljøblad nr. 60.

Vera F2 har utgått.

S2 anlegget fremstår uforandret.

Testresultatene og bør ses i sammenheng med nyere dokumentasjon foretatt av Interconsult (F1-anlegget). For øvrig henvises til VA-Miljøblad nr. 60.

Du kan lese mer om Vera sine renseanlegg ved å trykke her

 

 

 

 

NAVA Compact
– dokumentasjon av renseeffekten

April 2002

Sammendrag

NAVA Compact er et renseanlegg for gråvann som brukes i kombinasjon med avløpsfritt klosett. NAVA Compact er utviklet og dokumentert gjennom det nasjonale FoU programmet Naturbasert avløpsteknologi. Renseanlegget omfatter slamavskilling, rensing i et biologisk filter med spesielle lettklinker og eventuell desinfisering med et UV-anlegg. Uten at effekten av slamavskillingen er inkludert, er det dokumentert at anlegget har en rensegrad på >90% for organisk stoff, >85% for fosfor og 40% for nitrogen. Kombinasjonen av NAVA Compact og avløpsfritt klosett gir en rensegrad på >95% for organisk stoff og fosfor og >90% for nitrogen. UV-behandlingen gir et vann som tilfredsstiller SFTs krav til badevannskvalitet. NAVA anbefaler at det tegnes serviceavtale som sikrer at anlegget fungerer etter hensikten og gir dokumentasjon til kommunen.

Bakgrunn

NAVA Compact er utviklet gjennom programmet Naturbasert avløpsteknologi (NAT- programmet) som ble gjennomført i perioden 1994 – 97. NAT-programmet var et nasjonalt FoU-program for utvikling og introduksjon av naturbaserte renseløsninger for avløpsvann. Programmet hadde bakgrunn i forskningsmiljøet på Ås, i første rekke Jordforsk og Norges landbrukshøgskole. Jordforsk var ansvarlig for ledelsen av programmet, mens Miljøverndepartementet sto for den grunnleggende finansieringen. De deltakende institusjoner, industri og ulike andre samarbeidspartnere bidro med mer enn halvparten av de samlede kostnadene på ca. 40 millioner kroner.

En av problemstillingene innen NAT-programmet var å utvikle naturbaserte renseløsninger for gråvann fra hytter og hus, hvor det blir brukt alternative klosettløsninger (biologisk klosett, oppsamling i tett tank etc.). Resultatet av utviklingsarbeidet i NAT-programmet har NAVA brukt for å utvikle NAVA Compact, et prefabrikkert renseanlegg for gråvann. Anlegget produseres i to størrelser; et lite for enkelthytter og et stort for to hytter eller en enebolig.

NAVA – Naturbasert avløpsteknologi as - er et datterselskap av Jordforsk. NAVA leverer prefabrikkerte renseanlegg for gråvann (NAVA Compact våtmarksfilter og andre NAT løsninger) og prosjekterer og bygger naturbaserte renseanlegg for avløpsvann (NAVA Bed).

Utforming og funksjon

NAVA Compact anlegget består av to, alternativt tre, hovedelementer:

Slamavskilling enten i en tradisjonell slamavskiller eller et spesielt utviklet slamfilter. I slamfilteret filtreres avløpsvannet gjennom spesielle filterposer som skiftes en gang i året. Poser med innhold kan deponeres eller komposteres på egen tomt. Slamfilter benyttes primært der det ikke er kjørevei frem til hytta/huset. Både slamavskiller og slamfilter har integrerte pumpesumper. Slamavskilling er viktig for å fjerne større partikler og fett som kan tette igjen biofilteret.

Biologisk/kjemisk rensing i et filter av lettklinker (biofilter) hvor organisk stoff brytes aerobt ned og fosfor bindes kjemisk. I tillegg fjernes det en god del nitrogen og antall indikatorbakterier (termostabile koliforme bakterier - TKB) reduseres vesentlig. Filtermaterialet er en spesiell type lettklinker ("Leca-kuler" – Filtralite P) spesialutviklet som filtermateriale for avløpsvann. Et spesielt utformet spredesystem sørger for jevn fordeling av avløpsvannet over filteroverflaten.

Pumpekum / UV-behandling. Dersom det er behov for å pumpe det rensede avløpsvannet til resipienten kan det etter biofilteret settes inn en pumpekum. Settes det spesielle krav til desinfisering av det rensede avløpsvannet før utslipp til resipienten (pga. brønner, badeplasser etc.) kan det i pumpekummen monteres en UV-enhet (ultrafiolett belysning).

Anleggene krever strøm (pumpen er på 500/600w).

NAVA Compact anlegg for enkelthytte og 2 hytter/1bolig:

Anlegg for enkelthytte med slamfilter med 3 poser og 2 m2 biofilter

 

 

 

Anlegg for 2 hytter eller 1 hus med 2 m3 slamavskiller og 4,5 m2 biofilter

Resipienten kan være infiltrasjonsgrøft, overflatevann eller sjø.

Organisk stoff er utfordringen i gråvannet

I tabellen nedenfor (fra tabell 6.1, Forurensningsregnskap for avløpssektoren, SFT rapport, 1996) er utslippet fra en bolig fordelt på hhv. svartvann (klosettavfall) og gråvann (øvrig avløpsvann).

 

Fosfor
g P/p.d.

Nitrogen
g P/p.d.

BOF7
g/p.d.

KOF
g/p.d.

Vannklosett (svartvann)

1,07

9,6

13

31

Gråvann

0,30

1,2

28

55

Sum

1,37

10,8

41

86

Andel fra gråvann (%)

22*

11

68

64

* Andelen reduseres stadig ved overgang til fosfatfrie vaskemidler.

Som tabellen viser inneholder gråvannet i underkant av 70% av det organiske stoffet (BOF7) i totalutslippet fra en bolig/hytte. Imidlertid inneholder det bare ca. 20% av fosforet og 10% av nitrogenet.

Den alt overveiende smitterisikoen er knyttet til svartvannet, selv om det også i gråvannet kan finnes et relativt høyt antall termostabile koliforme bakterier (TKB).

Hovedproblemet med gråvann er følgelig organisk stoff, som er viktig å bryte ned for å unngå oksygensvikt i resipienten.

Renseeffekter

Dokumentasjon gjennom NAT-programmet

Nedenfor gis det et sammendrag av resultatene i Jordforsk rapport nr. 140/97 Rensing av gråvann i kompakte filtre for boliger og hytter.

Gjennom NAT-programmet ble det gjennomført en omfattende undersøkelse av 9 gråvannsanlegg installert i hytter og boliger.

I tabellen nedenfor er det oppgitt bruken av anleggene, registreringsperioden, filterarealet av filterkummen, antall prøver som ble tatt fra anlegget og belastning fordelt hhv. på persondøgn (p.d.) og hydraulisk belastning.

Anlegg Bruk

Reg. periode

Filterareal

Prøver tatt

Belastning

   

år

m2

ant.

Forurensing
persondøgn

Hydraulisk l/p.d.

A Bolig 2 2,0 14 2 920 91
B Bolig 5 mnd 2,0 4 560 95
C Bolig   4,2 8    
D Sommerhytte 2 2,0 6 570 39
E Sommerhytte 2 2,0 4 295 39
F Helårshytte 3 2,0 6 503 52
G Bedriftshytte 2 2,0 8    
H Helårshytte 2 2,0 9 359 42

For hvert anlegg var det tre prøveuttakspunkter; etter slamavskilling, etter filterkum og etter UV-behandling, der dette var montert. For hvert prøveuttak ble det tatt ut en 5-liter blandeprøve som ble analysert for BOF7 (biologisk oksygenforbruk), KOF (kjemisk oksygenforbruk), tot-N ( totalt nitrogen), NH4+-N (ammoniumnitrogen), NO3--N (nitratnitrogen), SS (suspendert stoff), pH og TKB (termostabile koliforme bakterier). Prøveuttaksfrekvensen varierte med anleggstypene. Totalt ble det tatt ut 59 prøver for analyse.

Anlegg

Utslippskonsentrasjon

Rensegrad*

 

Org. stoff
mg BOF7/l

Fosfor
mg tot-P/l

Nitrogen
mg tot-N/l

Org. stoff
%

Fosfor
%

Nitrogen
%

A 7,7 0,11 6,5

95

92

49

B 6,3 0,80 7,6

96

70

57

C 7,9 0,20 6,8

93

85

20

D/E 7,4 0,31 8,7

95

83

10

F 22,7 0,29 5,4

88

90

63

G 25,9 0,58 10,4

89

91

40

H 9,4 0,08 8,8

94

95

-

Middelverdi 12,5 0,34 7,7

93

87

40

St. avvik 8,2 0,26 1,7

3

8

21

* Rensegraden ble beregnet kun over filterkummen, dvs. at renseeffekten av slamavskillingen ikke er inkludert.

Anlegg F hadde flere uforskyldte uhell i prøveperioden som påvirket renseeffekten. Anlegg G ble konvertert fra vanlig hyttebruk til bedriftshytte og ble dermed hardt belastet.

I snitt var utslippet av organisk stoff 12,5 mg BOF7/l og fosfor 0,34 mg tot-P/l. Dette er vesentlig lavere enn kravet til typegodkjente minirenseanlegg på hhv. 20 mg BOF7/l og 1 mg tot-P/l.

En må forvente at filterets evne til å rense fosfor reduseres med tiden, fordi filtermaterialet mettes med fosfor etter hvert. Er det spesielt ønskelig å fjerne fosfor kan filtermaterialet skiftes ut slik at forsforfjerningskapasiteten opprettholdes.

For å sikre en optimal hygienisering kan NAVA Compact utstyres med en UV-desinfeksjonsenhet. Effekten av denne ble testet i NAT-programmet med følgende resultat:

Anlegg

Før UV-behandling
ant. TKB/100 ml

Etter UV-behandling
ant. TKB/100 ml

A

10 - >3 000

0 - 39

B

100 – 5 900

0 - 62

C

0 - 400

 
D/E

10 – 4 100

0 - 49

F

0 – >300 000

0 – 2 500

G

10 – >300 000

0 – >5 000

H

25 – 3 000

0 - 10

Resultatene viser at UV-desinfeksjonsenheten gir et avløpsvann som i de fleste tilfeller tilfredsstiller SFTs krav til godt egnet badevann (<100 TKB/100 ml).

Effekten er sterkt avhengig av at UV-lampen skiftes iht. leverandørens spesifikasjon.

Anleggene som ble undersøkt i NAT-programmet var bygget opp med flere ulike filtermaterialer, både i type og sammensetning. Erfaringene fra de beste anleggene er videreført i NAVA Compact. Det medfører at anlegget har en rensegrad tilsvarende de beste anleggene og at innholdet av TKB i anlegg med UV-enhet tilfredsstiller kravet til SFTs krav til godt egnet badevann.

Den totale renseeffekten NAVA Compact / avløpsfritt klosett

For å kunne sammenligne kombinasjonen NAVA Compact og avløpsfritt klosettsystem med andre løsninger, som rensing i kommunale kloakkrenseanlegg, bør vi ta hensyn både til rensegraden i NAVA Compact og effekten av at det ikke er noe utslipp fra klosettet. Dette er oppsummert i tabellen nedenfor:

 

BOF7
g/p.d.

Fosfor
g totP/p.d.

Nitrogen
g totN/p.d.

Totalt produsert

41

1,37

10,8

Svartvann - holdt tilbake i klosettet/tanken

13

1,07

9,6

Gråvann – holdt tilbake i NAVA Compact

27

0,27

0,4

Renset eller tilbakeholdt

40

1,34

10,0

"Rensegrad" - %

98

98

93

Ved utregningen av renseeffekten ved rensing av gråvann er den midlere renseeffekten av alle anleggene som deltok i NAT-programmet brukt. Fordi den beregnede renseeffekten ikke tok hensyn til effekten av slamavskilling vil rensegraden i realiteten være noe høyere enn det som er oppgitt i tabellen over.

Benyttes typegodkjent biologisk klosett vil denne beregningen være dekkende. Benyttes klosett med lavt spylevolum og oppsamling i tett tank vil det medføre økt belastning på det kommunale renseanlegget og et dårligere renseresultat totalt enn det som oppgis i tabellen.

Utslippskonsentrasjoner målt på NAVA Compact anlegg

Høsten 2001 startet Jordforsk og NAVA et prosjekt for å dokumentere renseeffekten av installerte NAVA Compact anlegg. Det ble tatt ut prøver fra 7 hytteanlegg som ble analysert for total fosfor, TOC, BOF5 og på tre anlegg termostabile koliforme bakterier.

Bakterier Fosfor

Organisk stoff

TKB/100 ml Tot. P mg/l TOC mg/l BOF7 mg/l
NC4001 0 0,03 8,4  
NC4009 5 0,08 9,1 <10
NC4011   0,31 13,8 <10
NC4012 0 0,51 19,6 <10
NC4013   0,02 18,7 18
NC4015   0,19 9,2 18
NC4033   0,07 8,4 <10
Gjennomsnitt   0,17 12,5  

Som det går frem av tallene er renseeffekten meget tilfredsstillende og godt under de "gamle" kravene som ble satt til typegodkjente renseanlegg (hhv. 1 mg tot-P og 20 mg TOC pr. liter). Den hygieniske statusen er særdeles god, sammenlignet med at kravet til "god badevannskvalitet" ligger på 50-100 TKB pr. 100 ml. Når en også tar i betraktning at gråvannsrenseanlegget brukes sammen med et avløpsfritt klosett, vanligvis biologisk klosett, blir det samlede utslippet helt marginalt og antakelig vesentlig bedre enn både kommunale kloakkrenseanlegg og minirenseanlegg.

Analyseprogrammet vil bli fortsatt i 2002.

Serviceavtale

For at NAVA Compact skal fungere etter hensikten over tid, må anlegget ha regelmessig tilsyn og vedlikehold. Dette omfatter kontroll av pumper og ledninger, rengjøring av dyser, skifting av filterposer etc. NAVA tilbyr en serviceavtale hvor nødvendig vedlikehold foretas en gang i året på hytteanlegg og to ganger i året på boliganlegg. Etter hvert servicebesøk utarbeides det en kortfattet rapport som sendes anleggseier og kommunen. En serviceavtale er en sikkerhet for kommunen om at anlegget til en hver tid fungerer etter hensikten.

Litteraturhenvisning

Mosevoll, G., L. Andreassen og J. Jacobsen. 1996. Forurensningsregnskap for avløpssektoren. SFT rapport 96/19, 34 sider. Westlie, L. 1997. Rensing av gråvann i kompakte filtre for boliger og hytter. Jordforsk rapport nr. 140/97, 18 sider.